Back to Top

Namsfogden.Com

Alt om namsfogdene i Norge

Utleggsforretning

En grundig gjennomgang

En utleggsforretning er et skritt i en rettslig prosess der en kreditor (en som har penger til gode) ber det offentlige om hjelp til å sikre eller inndrive et pengekrav fra en skyldner (en som skylder penger). Hensikten er å få fastslått at det skal tas pant i skyldners eiendeler eller legges ned utleggstrekk i lønnen, slik at kravet kan bli betalt.

I Norge er det vanligvis namsfogden (også kalt namsmannen), Statens innkrevingssentral eller skattemyndighetene som gjennomfører utleggsforretning.

  • Kreditor: Den som har penger utestående og som sender inn begjæringen
  • Skyldner: Den som skylder penger
  • Formålet: Sikre at kreditor får betalt ved å ta pant i formuesgoder eller trekke i lønn/ytelser

Nedenfor forklarer jeg steg for steg hvordan en utleggsforretning fungerer, hvilke vilkår som gjelder, og hvilke rettigheter skyldner har.

Hva skal til for at et krav er tvangskraftig?

Før det kan begjæres utlegg, må kravet være såkalt “tvangskraftig”. Det betyr at det finnes et tvangsgrunnlag som gir kreditor rett til å gå til namsmyndighetene og kreve tvangsinndrivelse. Eksempler på tvangsgrunnlag kan være:

  • Dom eller kjennelse fra en domstol (inkludert forliksråd).
  • Gjeldsbrev med særlig tvangskraft (for eksempel et pantedokument)
  • Offentlig avgift (for eksempel ubetalt skatt eller avgift til Statens innkrevingssentral)
  • Forliksrådsforlik – en avtale inngått i forliksrådet som gir tvangskraft
  • Skriftstykke - et skriftlig dokument (typisk faktura) som kreditor har sendt skyldner og som ikke er omtvistet

Når kravet har tvangskraft, kan kreditor sende inn begjæring om utlegg til namsmyndighetene. For at et krav skal ha tvangskraft må det blant annet ha forfalt og i de fleste tilfeller er det også krav om at det skal sendes et varsel om tvangsfullbyrdelse til skyldner, etter kravets forfall, med en oppfyllelsesfrist på minst 14 dager. 

Begjæring om utlegg

Hva er en begjæring om utlegg?

En begjæring om utlegg er et skjema (eller en formell forespørsel) som kreditor sender til namsmannen (eller annen innkrevingsetat) når de ønsker å ta utlegg i skyldners eiendeler eller inntekt. Begjæringen inneholder opplysninger om:

  • Hvem som er skyldner
  • Hvem som er kreditor
  • Grunnlaget for kravet (dokumentasjon av tvangsgrunnlag)
  • Kravets størrelse
  • Eventuelle renter og omkostninger
  • Hva det ønskes pant i

Saksgangen i utleggsforretningen

  1. Varsel: Skyldner får vanligvis forutgående varsel om at saken er oversendt til namsmyndighetene og at det vil bli gjennomført en utleggsforretning.
  2. Innhenting av opplysninger: Namsmannen kan hente inn opplysninger om skyldners inntekt, formue og eiendeler fra offentlige registre (for eksempel skattemeldingen, Løsøreregisteret, Kartverket osv.).
  3. Eventuell rettighet til å uttale seg: Skyldner kan ofte få mulighet til å gi opplysninger og argumentere for at visse eiendeler ikke bør tas pant i, eller at trekk i lønnen bør settes lavt.
  4. Beslutning (utleggsforretning): Namsmannen beslutter om og hvor det skal tas pant, eller om det skal foretas utleggstrekk i lønn/ trygd.
  5. Forkynnelse: Vedtaket (utleggsforretningen) blir som regel meddelt både skyldner og kreditor.

Hva kan det tas pant i?

Namsmyndigheten kan ta pant i de fleste formuesgoder. Dette kan være:

  • Fast eiendom (bolig, hytte, tomt)
  • Kjøretøy (bil, motorsykkel, båt)
  • Bankkonto og verdipapirkonto
  • Andre verdigjenstander (småbåter, campingvogner, kunst, verktøy av høy verdi, mm.)

Viktig: Enkelte eiendeler er unntatt fra utlegg, som gjenstander skyldner trenger til vanlig husholdning eller arbeid (for eksempel klær, møbler, PC hvis du er avhengig av den for å utføre yrket ditt).

Dekningslovens hovedprinsipper

Dekningsloven regulerer hva kreditor kan ta pant i og hvilke grenser det er for utlegg. Loven skal sikre at:

Dette betyr at namsmannen skal ta hensyn til skyldners økonomiske situasjon, slik at skyldner ikke fratas muligheten til å dekke helt nødvendige utgifter som mat, bolig og strøm.

Utleggstrekk

Dersom skyldner har en lønnsinntekt eller trygd, kan kreditor be om utleggstrekk. Det vil si at arbeidsgiveren (eller NAV ved trygdeutbetaling) trekker et beløp før pengene betales ut til skyldner, og oversender dette til kreditor.

  • Grunnlag: Kravet må være tvangskraftig.
  • Størrelse på trekket: Namsmannen skal alltid sørge for at skyldner har nok til å dekke grunnleggende utgifter (husleie, strøm, mat osv.).
  • Varighet: Trekket løper vanligvis til kravet er betalt eller inntil en ny vurdering viser at trekket skal endres, maksimalt 2 år.

Ektefellers forsørgelsesplikt og personlig gjeld

Ektefellers forsørgelsesplikt

Norske regler sier at ektefeller har plikt til å forsørge hverandre, noe som i praksis betyr at de skal dele på de løpende utgiftene i familien. Dette kan få betydning når namsmannen vurderer hvor stort beløp skyldner skal få beholde til livsopphold, ettersom ektefellen ofte også forventes å bidra med sin inntekt til felles husholdning.

Skyldner har uansett rett til å beholde den delen av sin inntekt som er nødvendig til å forsørge seg selv og 50 % av utgiftene til egne barns livsopphold, uavhengig av om ektefelle/ samboer har høy nok inntekt til å forsørge alle fullt ut.

Personlig gjeld

Samtidig er gjeld som hovedregel personlig. Det betyr at selv om ektefeller har felles ansvar for husholdningsutgifter, er det bare skyldners eiendeler og inntekt som kan tas beslag i ved en utleggsforretning. Ektefellen vil ikke automatisk bli medansvarlig for kravet, med mindre vedkommende har undertegnet gjeldsavtalen eller stilt pant.

“Førstemann til mølla”-prinsippet og prioriterte krav

Når flere kreditorer tar pant i samme eiendel, er det som hovedregel tidspunktet for utleggspantet (registreringen) som avgjør rekkefølgen. Dette kalles ofte “førstemann til mølla”-prinsippet. Den som får etablert pant først, har bedre prioritet enn den som kommer senere.

Unntak: Noen krav kan ha lovbestemt fortrinnsrett, slik som:

  • Skattekrav
  • Avgifter
  • Underholdsbidrag (barnebidrag)

Disse kravene kan rykke foran i køen, selv om de ble krevd inn senere.

Tvangssalg er en ny prosess

Selv om namsmannen tar pant i eiendelene dine, betyr det ikke automatisk at de tvangsselges. Pantet står der som en sikkerhet for kravet. Dersom skyldner ikke betaler gjelden senere, kan kreditor begjære tvangssalg av pantet. Dette er en egen prosess som også krever medvirkning fra namsmyndighetene eller rettsapparatet.

Hvem kan avholde utleggsforretning?

  1. Namsmannen (namsfogden): Har ansvaret for tvangsfullbyrdelse i alminnelige saker mellom private parter, for eksempel ubetalte regninger, forliksrådsdommer osv.
  2. Statens innkrevingssentral (SI): Driver inn statlige krav, som for eksempel bøter, saksomkostninger og diverse gebyrer.
  3. Skatteetaten (Skatteoppkreveren): Har myndighet til å kjøre innkrevingsprosesser ved ubetalte skatter og avgifter.
  4. NAV Innkreving: Kan kreve inn barnebidrag og tilbakebetalingskrav knyttet til trygdeutbetalinger.

Fremgangsmåten er i hovedtrekk lik, men hvilke krav de driver inn, varierer.

Intet til utlegg

Noen ganger vil namsmannen konkludere med at skyldner ikke har noen eiendeler å ta pant i, og at skyldners inntekt ikke er stor nok til at det kan foretas et trekk. Dette kalles “intet til utlegg”.

Konsekvenser av intet til utlegg:

  • Kreditor får ikke dekket sitt krav på det tidspunktet.
  • Pantet etableres ikke, men kravet står fortsatt ubetalt.
  • Kreditor kan forsøke igjen på et senere tidspunkt dersom skyldners økonomi bedrer seg.

Oppsummering og annen nyttig informasjon

  • Frivillig løsning: Før utleggsforretning bør skyldner og kreditor forsøke å finne en frivillig løsning – for eksempel nedbetalingsavtale.
  • Klageadgang: Skyldner har ofte mulighet til å klage på namsmannens beslutning, innenfor visse frister.
  • Foreldelse: Gjelden kan i enkelte tilfeller foreldes etter en viss tid, men en utleggsforretning avbryter foreldelsen og gir kravet ny løpetid.
  • Renter og gebyrer: Gjelden kan fort øke på grunn av renter og omkostninger. Dersom du opplever betalingsproblemer, kan det derfor lønne seg å ta kontakt med kreditor tidlig.

En utleggsforretning kan være en tung prosess for mange skyldnere. Husk at du har enkelte rettigheter: retten til å ha nok midler til nødvendige boutgifter og livsopphold, og retten til å klage på avgjørelser du mener er urimelige. Samtidig er det viktig å ha dialog med kreditor og eventuelt be om råd fra en advokat eller økonomisk rådgiver dersom gjeldssituasjonen er uoversiktlig. Det er alltid bedre å ta tak i situasjonen tidlig enn å vente til det går så langt at namsmannen banker på døren.