Namsfogden.Com

Uttrykket “varig betalingsudyktig” dukker ofte opp når man snakker om gjeldsordning, da dette er et av vilkårene for å få gjeldsordning. For mange føles ordet brutalt: som om noen har stemplet deg som en person som aldri kommer til å klare seg. Slik er det ikke ment. I praksis handler det om noe mer nøkternt: om økonomien din er så fastlåst at du ikke realistisk kan betale gjelden din innen overskuelig tid, selv om du lever stramt og gjør det du kan.

Det er også et uttrykk som ofte misforstås. Noen tror det betyr “jeg har ikke penger akkurat nå”, mens andre tror det betyr “jeg må være ufør eller uten jobb”. Ingen av delene er helt riktig. I denne artikkelen går vi gjennom hva “varig betalingsudyktig” betyr i praksis, hvilke vurderinger som vanligvis blir gjort, og hva som typisk taler for eller mot at du blir vurdert som varig ute av stand til å betale.

Hva ligger i ordet “varig”?

Det viktigste ordet er faktisk “varig”. Det betyr ikke at situasjonen må vare for alltid. Det betyr heller ikke at du må være i samme økonomiske krise resten av livet. “Varig” handler om at problemet ikke bare er en kort knekk, men noe som med stor sannsynlighet vil vare lenge nok til at ordinære løsninger ikke er realistiske.

Et typisk eksempel på noe som ofte blir sett på som midlertidig, er en kort periode med redusert inntekt, en overgang mellom jobber eller en uventet regning. Da kan man være betalingsudyktig i øyeblikket, men ikke varig.

Hvis situasjonen derimot har vart lenge, eller det er klare grunner til at den vil vare, blir vurderingen en annen. Det kan være helsemessige forhold, varig inntektsnedgang, svært høy gjeld i forhold til inntekt, eller en kombinasjon av alt.

Hva ligger i “betalingsudyktig”?

Å være betalingsudyktig betyr i praksis at du ikke har betalingsevne til å håndtere gjelden slik den er. Det er ikke det samme som at du ikke betaler. Mange betaler noe, kanskje til og med mye, men likevel er økonomien så presset at gjelden ikke blir mindre, eller at det alltid dukker opp nye mislighold.

Det handler derfor ikke bare om hva du betaler i dag, men om du har en realistisk vei ut. Hvis du må bruke kreditt for å dekke mat, strøm eller andre nødvendige utgifter, er det et tegn på at betalingsevnen ikke er reell.

Hvorfor er “varig betalingsudyktig” så viktig ved gjeldsordning?

Gjeldsordning er ment som en løsning for dem som ikke kan ordne opp med vanlige tiltak. Det er en streng ordning fordi den kan føre til at deler av gjelden blir slettet. Derfor må det være et tydelig behov, og det behovet beskrives ofte med uttrykket “varig betalingsudyktig”.

I praksis blir det en slags terskel: Hvis du kan betale deg ut av problemene med rimelige grep, som refinansiering eller en avdragsordning, er du som regel ikke innenfor. Hvis du ikke kan det, begynner gjeldsordning å bli relevant.

Hva ser de på i praksis når de vurderer varig betalingsudyktighet?

Vurderingen gjøres ut fra et helhetsbilde. Det finnes ikke ett tall som automatisk avgjør, men noen punkter går igjen.

• Forholdet mellom gjeld og inntekt: Hvor stor er gjelden sammenlignet med det du kan betale hver måned?
• Stabilitet i inntekt: Har du fast jobb, trygd, pensjon, eller er inntekten uforutsigbar?
• Varighet på problemene: Har du slitt i måneder, år, eller er dette nytt?
• Omfang av mislighold: Er det inkasso, rettslige skritt, utleggstrekk eller mange samtidig krav?
• Mulighet til endring: Har du realistisk mulighet til å øke inntekten eller redusere utgifter?
• Eiendeler: Har du verdier som kan realiseres og gi et reelt oppgjør?

Det er ofte kombinasjonen som avgjør. En person kan ha høy gjeld, men også høy inntekt og gode muligheter, og da vil det ofte ikke være “varig”. En annen kan ha moderat gjeld, men svært lav inntekt og ingen realistisk forbedring, og da kan det likevel være varig.

“Jeg har jo jobb – kan jeg likevel være varig betalingsudyktig?”

Ja. Mange tror at varig betalingsudyktig betyr at du står uten inntekt. Det stemmer ikke. Du kan ha jobb, og likevel være varig ute av stand til å betale gjelden din.

Det kan for eksempel være hvis:

• gjelden er så stor at selv et stramt budsjett gir en nedbetalingstid som i praksis er urealistisk
• du allerede har trekk eller høye avdrag som gjør at du ikke klarer nødvendige utgifter
• du har familieutgifter som er nødvendige og rimelige, men som spiser opp all betalingsevne
• du har et varig inntektsnivå som ikke kan økes vesentlig

Det er derfor “jobb” ikke er et ja/nei-kriterium. Spørsmålet er hva du faktisk har å betale med når livet skal fungere samtidig.

Livsopphold og nødvendige utgifter: det handler om hva som er igjen

Betalingsevne vurderes ikke ved å se på brutto lønn og si at “du tjener jo nok”. Vurderingen handler om hva du har igjen etter nødvendige utgifter. Det tas hensyn til at du må ha penger til mat, klær, strøm, transport og det som er rimelig for en nøktern hverdag.

Boutgifter er ofte den største posten. Hvis du har uvanlig høye boutgifter, kan du likevel få beskjed om at det forventes at du finner en rimeligere løsning, spesielt hvis det er dette som gjør at økonomien aldri går opp.

Det betyr ikke at du automatisk må selge eller flytte, men det betyr at boligkostnaden ofte blir et viktig tema i vurderingen av hva som er realistisk.

Hvor lenge må situasjonen vare før den er “varig”?

Det finnes ikke en magisk grense som sier “ett år er nok”. Men i praksis vil en kort periode med problemer sjelden være tilstrekkelig. Hvis gjeldskrisen er fersk, vil det ofte være naturlig å se om det finnes andre løsninger først.

Varighet handler også om utsikter. Hvis du for eksempel har vært i problemer i seks måneder, men det skyldes en skade eller sykdom som tydelig vil vare, kan situasjonen likevel bli vurdert som varig. Omvendt: Hvis du har hatt problemer lenge, men nå står med en ny og stabil inntekt som sannsynligvis løser det, kan det tale mot varighet.

Hva taler ofte for at du blir vurdert som varig betalingsudyktig?

Det er noen typiske mønstre som ofte peker i retning av varig betalingsudyktighet:

• Langvarig mislighold: gjelden har vokst over tid, og du har ikke klart å snu det.
• Høy rentebelastning: du betaler, men mest går til renter og gebyrer.
• Mange kreditorer: flere krav samtidig, ofte med inkasso og rettslige skritt.
• Stabilt lav inntekt: inntekten er relativt fastlåst, og det er lite realistisk å øke den mye.
• Helse eller livssituasjon: forhold som gjør at arbeidsevne og inntekt sannsynligvis forblir begrenset.
• Lite realiserbare verdier: du har ikke formue som kan rydde opp i det.

Et annet tegn er når du har prøvd flere runder med avtaler eller refinansiering, men problemene kommer tilbake. Da er det ofte ikke betingelsene som er hovedproblemet, men selve forholdet mellom inntekt, nødvendige utgifter og gjeldens størrelse.

Hva taler ofte mot at du blir vurdert som varig betalingsudyktig?

Det finnes også typiske forhold som ofte gjør at situasjonen ikke blir sett på som varig:

• Midlertidig inntektsfall: du er i en overgang, men forventer normal inntekt igjen.
• Ny og realistisk betalingsplan: du kan dokumentere at du kan betale og at gjelden faktisk vil gå ned.
• Verdier som kan realiseres: du har formue som kan brukes til å redusere gjelden betydelig.
• Gjelden er relativt ny: det kan være for tidlig å konkludere med at det er fastlåst.
• Du kan refinansiere på forsvarlig måte: en løsning som faktisk gjør at økonomien blir stabil.

Noen ganger handler det ikke om at du “ikke har det tøft”, men at regelverket er laget slik at gjeldsordning skal komme inn når andre realistiske løsninger ikke fungerer.

Kan du bli varig betalingsudyktig selv om du har eiendeler?

Ja, men eiendeler kompliserer bildet. Hvis du har eiendeler med betydelig verdi, vil spørsmålet ofte bli om de burde brukes til å dekke gjeld før man vurderer en lovregulert løsning.

Det betyr ikke at du alltid må selge alt. Men hvis du for eksempel har en bolig med høy egenkapital, eller andre verdier som kan realiseres uten at det blir helt urimelig, vil det ofte bli sett som en vei ut som du bør prøve først.

Samtidig finnes det situasjoner der eiendeler er bundet opp på en måte som gjør dem lite nyttige i praksis. En bolig med liten egenkapital, eller en bil som er nødvendig og har lav verdi, gir ikke nødvendigvis en reell løsning. Det er her det konkrete regnestykket blir viktigere enn følelsen av “jeg eier jo noe”.

Hvordan påvirker “varig betalingsudyktig” utleggstrekk og vurdering av trekk?

Utleggstrekk handler først og fremst om betalingsevne her og nå, basert på inntekt og nødvendige utgifter. Men hvis du over tid blir stående i en situasjon der trekk fastsettes, justeres, og likevel ikke fører til at situasjonen bedrer seg, kan det være et tegn på varighet.

Mange opplever at de lever i en langvarig “trekk-tilværelse” uten at gjelden krymper på en måte som gir håp. Hvis trekk og andre tiltak har pågått lenge, og gjelden er stor, kan det være et av momentene som peker i retning av varig betalingsudyktighet.

Hva forventes av deg når du påberoper deg varig betalingsudyktighet?

Det forventes ikke at du skal ha perfekte økonomiske ferdigheter, men det forventes at du er åpen og ryddig. Hvis du skal bli vurdert som varig betalingsudyktig, må du nesten alltid kunne dokumentere situasjonen din godt. Det handler om:

• full oversikt over gjeld, kreditorer, renter og gebyrer
• dokumentasjon på inntekt
• oversikt over nødvendige utgifter og boutgifter
• opplysninger om eiendeler og eventuelle verdier
• en forklaring på hvorfor situasjonen har blitt som den har blitt

Det som ofte skaper problemer, er når folk underdriver eller overdriver. Hvis du sier at du “ikke har noe”, men det viser seg at du har verdier, blir tilliten dårligere. Hvis du sier at du “aldri kan jobbe mer”, men ikke kan vise til noe som støtter det, kan vurderingen også bli vanskelig.

Et praktisk eksempel: når gjelden ikke lar seg betale ned, uansett

La oss si at du har et stramt, men realistisk budsjett. Etter nødvendige utgifter sitter du igjen med et beløp du faktisk kan betale hver måned. Hvis gjelden er så stor at selv dette beløpet betyr at du må betale i “evigheter”, samtidig som renter og kostnader gjør at saldoen knapt går ned, da er det ofte dette som i praksis beskriver varig betalingsudyktighet.

Du kan være disiplinert, du kan jobbe, du kan gjøre alt riktig – men regnestykket går ikke opp. Det er i slike saker uttrykket får mening.

Et annet eksempel: midlertidig kaos som likevel kan gå over

Hvis du derimot har fått en stor regning eller en kort periode med lav inntekt, og du nå er på vei inn i en stabil jobb med normal inntekt, kan situasjonen føles like uutholdelig der og da. Men i praksis kan den være midlertidig. Da vil vurderingen ofte være at du ikke er varig betalingsudyktig, fordi det finnes en realistisk vei ut gjennom budsjett, avtaler eller refinansiering.

Hvorfor mange blir lettet når de forstår begrepet

Det kan være en lettelse å forstå at “varig betalingsudyktig” ikke handler om skam eller personlig verdi. Det handler om et økonomisk faktum: forholdet mellom gjeld og betalingsevne over tid.

Når man først ser det slik, blir det også enklere å ta riktige valg. Hvis situasjonen ikke er varig, kan du bruke kreftene dine på å bygge en plan som faktisk holder. Hvis den er varig, kan du bruke kreftene dine på å finne en løsning som tar deg ut av den fastlåste spiralen, i stedet for å bruke år på å håpe at noe mirakuløst skal endre seg av seg selv.

Det er ofte i møte med tallene – og i den ærlige gjennomgangen av hva du faktisk kan betale når livet skal fungere – at du ser om ordet “varig” passer på situasjonen din. Ikke som en dom, men som en beskrivelse av at det ikke lenger handler om å stramme inn litt til, men om å finne en vei videre som er mulig å leve med.